Rift valley

Eg bur faktisk heilt ytterst på den vestlege kanten av Rift valley. Her er utsikten fra toppen av landsbyen der vi ser Victoriasjøen i det fjerne. Eg drar til Nairobi og Mt. Kenya i morgen og då blir det nok ein stund til neste oppdatering.

Inntrykk

De blide kontordamene på District Officers (DO) kontor

To greie jenter vi traff på tur langs landeveien

Jamhuri day - en komplett afrikansk opplevelse

Skolebarn som opptrer og mr. Mutai med tropeuniformen

Det var stadig en forsterker som ikke virket

Gjestene fra Norge er populære

Jamhuri day er 12.12. og Kenya sin uavhengighetsdag. Fram til då hadde mitt nye liv i Kenya gått sånn ganske greit uten de store overaskelser. Vi ble invitert til festen av "the assistant area chief" mr. Mutai. Han sa at det varte fra 10-12. Vi tenkte det nok ikke begynte helt presist, så vi kom luntende kl. 10:30 og ganske riktig var festen langt fra begynt. Derimot fikk vi øvd oss ganske bra på å hilse på swahili og det var jo greit. Alle de offisielle representantene stilte i full tropeuniform ala 1920. Vi fikk plass på første rad (noen mindre viktige ble jaget bort) og ble introdusert en fire-fem ganger over høytaleranlegget som "gjestene fra Norge". Høytalerannlegget sprakte konstant, og når noen fikk en sms tikket det på høytalerene. I tillegg holdt talerene mikrofonen så nært munnen at det var umulig å høre noe. Puplikum ropte at de heller ville ha tale uten mikrofon, men det kom ikke på tale. Derimot ble det satt igang arbeid med en større og bedre (kraftigere) forsterker, det manglet bare litt lodding. Da den endelig (!) ble koblet til (uten å skru av mikrofonen) ble det rimelig heftig feedback, så skolebarna måtte prøve å overdøve pipingen og susingen så godt de kunne. Det kom ikke på tale å skru av mikrofonen. Da klokken ble 12 uten at det var tegn til at programmet var ferdig måtte Kristine og jeg gå da vi skulle inn til Kisumu (nærmeste by).

I det vi gikk på "bussen" ble alle klisjeer om en afrikansk buss oppfyllt. Jentene tok på håret til Kristine, billetøren knep henne i armen og beundret den myke hvite huden, noen tråkket på noen høner under setet mitt som flakset og kaklet og på stereoen gjallet hiten "bye bye Satan" med det fengende refrenget "Satan is a liar and a noisemaker!" Vi var selvfølgelig 18 passasjerer i en minibuss med plass til 14 så da vi kom til en politisperring måtte billettøren ut med en bestikkelse for at vi skulle komme oss videre. Forøvrig er jeg positivt overrasket over kjøringen og trafikken her. Ikke norsk standard, men bedre enn i Asia.

Mitt afrikanske hus

Her er huset sett fra sør og det du ser når du kommer gående

Jeg bor foreløpig aleine i et stort og etter afrikansk standard veldig fint hus. Her er alt jeg trenger, stor stue, kjøkken, tre soverom, do og dusj. Foreløpig har det og vært fritt for ekle kryp! Flere bilder her.

Første hele dag i Sigowet

Ved landsbygrensen

Utsikten fra Tonongoi

Hovedgaten (eller den eneste gaten)

Swahilistudier på trappen min

Josh og lærerene hjelper oss med kenyansk mobilabbonement

Vinduet mitt mellom stuen og kjøkkenet

Hagen til Kristine (og hennes framtidige leilighet i huset over gaten)

Det er ingen matbutikker i byn!

Kristine husket oppvaskbørste fra Norge.
Det finnes ikke i Kenya!

The african way

Stilig frisyre

Noen glade fotomodeller

Første hele dag i Sigowet, mitt hjem de neste ti månedene. Det har vært litt av en dag. Det begynte med at dusjen ikke virket og at det heller ikke var noe varmt vann i huset (noe det bare ikke er), så det ble vask med kaldt vann i vaskebalje. Kristine sin dusj virket (kun kaldt vann der og), men hun måtte kverke en stor edderkopp først. Så fulgte omvisning på Resam school, der jeg bor og skal jobbe fra mai til juli. Vi hadde så tre timer swahilikurs med Kirwa, og så bar det ut i landsbyen for praktiske øvelser. Det gikk relativt dårlig! Etter å ha terpet på kanskje 30 ord der vi lagde hele setninger fant vi fort ut at bare god dag (som kan sies på tre-fire helt forskjellige måter med egne svar) var mer enn nok for oss første dagen. Ordene og gramatikken er helt ulik norsk. Men nå kan vi i alle fall "habari yako?" og "nzuri" som betyr "går det bra?" og "det går bra". Vi klarte også "rudina tena" som betyr "si en gang til" selv om vi som regel ikke forstod hva folk sa da heller...
Dagens høydepunkt knyttet seg nok en gang til et maskingevær. Vi ble servert coca cola hos nestkommanderende i byen "the assistant chief" og da han ikke hadde opptrekker ropte han på vakten som fisket fram maskinpistolen, tok av magasinet og brukte det som brusopptrekker. Vi turte ikke engang å spørre om å få ta bilde!

Bergen-Sigowet

Victoriasjøen fra flyet

Sjølportrett på fly

Sykler er alltid interressant

Her skal vi bo neste gang

På vei fra Kisumu til Sigowet

Huset til Kristine

Utsikten bak huset til Kristine

Kristine og jeg reiste fra Bergen søndag ettermiddag og kom fram til Nairobi tidlig mandag morgen. Vi fikk oss et hotellrom og sov noen timer før vi utforsket Yaya senteret der jeg konstanterte at sykler har omtrent samme priser som i Norge. Vi kom oss tilbake til flyplassen og turen til Kisumu gikk fint. Kisumu var litt varmere enn Nairobi og en ganske trivelig liten by. Mandag ble vi hentet av Mr. David Bor, rektoren på Tonongoi der jeg skal jobbe fra januar til mars og i september. Da vi kom til Sigowet ble vi møtt av Josh, rektoren på Resam, Sammy og Rebecca som eier skolen og mr. Salomon Tum, area chief. Vi ble vist runt i husene våre og på helsestasjonen. Vi åt middag hos meg og da det var blitt mørkt fulgte jeg og en vakt fra Resam Kristine hjem. Kristine og jeg ble litt betenkt da det viste seg at vakten hadde funnet fram maskingeværet for anledningen.

5 dager igjen

Her er vi i et alvorlig øyeblikk, som vanlig

Da er det fem dager igjen til Kristine og jeg tar flyet til Nairobi og videre til Kisumu. Det er mye å ordne, mest papirarbeid.

Bare en uke igjen!

Da er det 5 uker til jeg drar til Kenya. Bare en uke igjen på Minde skole for denne gang før jeg drar på kurs med Fredskorpset på Østlandet.