Jamhuri day - en komplett afrikansk opplevelse

Skolebarn som opptrer og mr. Mutai med tropeuniformen

Det var stadig en forsterker som ikke virket

Gjestene fra Norge er populære

Jamhuri day er 12.12. og Kenya sin uavhengighetsdag. Fram til då hadde mitt nye liv i Kenya gått sånn ganske greit uten de store overaskelser. Vi ble invitert til festen av "the assistant area chief" mr. Mutai. Han sa at det varte fra 10-12. Vi tenkte det nok ikke begynte helt presist, så vi kom luntende kl. 10:30 og ganske riktig var festen langt fra begynt. Derimot fikk vi øvd oss ganske bra på å hilse på swahili og det var jo greit. Alle de offisielle representantene stilte i full tropeuniform ala 1920. Vi fikk plass på første rad (noen mindre viktige ble jaget bort) og ble introdusert en fire-fem ganger over høytaleranlegget som "gjestene fra Norge". Høytalerannlegget sprakte konstant, og når noen fikk en sms tikket det på høytalerene. I tillegg holdt talerene mikrofonen så nært munnen at det var umulig å høre noe. Puplikum ropte at de heller ville ha tale uten mikrofon, men det kom ikke på tale. Derimot ble det satt igang arbeid med en større og bedre (kraftigere) forsterker, det manglet bare litt lodding. Da den endelig (!) ble koblet til (uten å skru av mikrofonen) ble det rimelig heftig feedback, så skolebarna måtte prøve å overdøve pipingen og susingen så godt de kunne. Det kom ikke på tale å skru av mikrofonen. Da klokken ble 12 uten at det var tegn til at programmet var ferdig måtte Kristine og jeg gå da vi skulle inn til Kisumu (nærmeste by).

I det vi gikk på "bussen" ble alle klisjeer om en afrikansk buss oppfyllt. Jentene tok på håret til Kristine, billetøren knep henne i armen og beundret den myke hvite huden, noen tråkket på noen høner under setet mitt som flakset og kaklet og på stereoen gjallet hiten "bye bye Satan" med det fengende refrenget "Satan is a liar and a noisemaker!" Vi var selvfølgelig 18 passasjerer i en minibuss med plass til 14 så da vi kom til en politisperring måtte billettøren ut med en bestikkelse for at vi skulle komme oss videre. Forøvrig er jeg positivt overrasket over kjøringen og trafikken her. Ikke norsk standard, men bedre enn i Asia.